Av Tore R. Semb
I den senere tid har spørsmålet om hva foreningen egentlig driver på med og hva bør vi holde på med stadig vekk surret rundt i hodet mitt. Jeg skal forsøke å dele noen av tankene min med dere og håper derved å få satt i gang en diskusjon.
Av Tore R. Semb
Søknaden til Norad for vårt nye prosjekt «Utvikling av bærekraftige lokalsamfunn i Luwero og Nakasongola» ble fremlagt på det ekstraordinære årsmøtet den 16 september, godtatt og sendt til Norad. Jeg har siden snakket med Arve Norheim, Norads saksbehandler for dette prosjektet, men han ville bare bekrefte at søknaden var kommet, at den ville bli behandlet og vi kan vente svar i januar. Jeg benyttet anledning til å spørre om inntrykkene fra hans besøk i Walukunyu og Kiralamba og samtalene med Mr. Kizito Musoke fra VEDCO, vår lokale samarbeidspartner for det nye prosjketet. Norheim uttalte seg diplomatisk, men positivt om våre pågående og påtenkte prosjekt. Nå får vi bare krysse fingrene og vente.
Av Harald Julsrud
Fra VaU deltok formannen og jeg på denne konferansen, og her følger noen høyst personlige inntrykk og betraktninger etter deltakelsen:
Konferansen fant sted i tidligere Løren leir i en svær hall der de tidligere hadde montert og reparert store kanoner. Lå det noe symbolsk i dette, eller var stedet valgt fordi det var billig? ²Fra krig til fred² passet iallfall ettersom flere av foredragene dreiet seg om prosjekter i områder i krig eller der det nylig har vært krig. Ellers var konferansen, slik jeg ser det, mye en manifestasjon av nye NORAD. Som vi veit, er NORAD fra nyttår skikkelig vingeklippet og satt på sidelinja. Nå er NORAD blitt et kompetansesenter for bistandspolitiske tema, en evalueringsenhet, og så skal de fortsatt administrere bistanden som gis via ideelle organisasjoner (= NGO-er, som det nå heter også på norsk. Eller det sivile samfunn, som brer om seg, et utrykk så upresist at jeg nekter å ta det i min munn. Hva med næringsliv og konsulentbransjen, er de militære de da ? Enda verre blir uttrykket på engelsk. Konservative briter sier fortsatt civil service om den delen av offentlige organer som ikke er militære. Når de nå også snakker om civil society, henger det ikke på greip.)
Av Carl Emil Petersen
Under ekvator, langs grensen mellom Kongo og Uganda i det sentrale Afrika, ligger Rwenzorifjellene. Massivet strekker seg opp over 5000 meter, og er et fjellområde, i motsetning til Kilimanjaro og Mt. Kenya som er fjell som stiger mer eller mindre direkte opp fra slettene. På langs måler fjellkjeden rundt 100 km og på det bredeste er den nærmere 50 km. Fire av fjellene i området har breer, daler skjærer seg inn mellom massivene, og vegetasjonen er beskrevet som utenomjordisk. Mulighetene for utfordrende og eventyrlige fjellturer er mange, men de fleste fotturister velger en syv dagers rundtur, kanskje med et eller flere toppforsøk. Terrenget er utfordrende, med masser av myr og svær stein, men noenlunde fjellvante vandrere har ingen problemer med å gjennomføre turene. For å nå noen av toppene kreves brodder, isøks, tau og sikringsutstyr.
Av Ingrid Opdøl
I anledning VaU´s jubileum, har redaksjonen bedt Ingrid Opdøl, mangeårig leder av prosjektkomitéen og høyt verdsatt administrator og inspirator om å beskrive hvordan vår prosjektvirksomhet startet. Her er hennes bidrag.
Av Kari Norunn Vesterhus.
I forbindelse med foreningens 25 års jubileum har Kari Norunn Vesterhus lett igjennom foreningens ikke helt systematiske arkiv for om mulig å finne en rød tråd. Og den er der. Engasjement for Uganda og våre venner der gjennomsyrer foreningens aktivitet hele veien. Men forskjellige tider har gitt forskjellig fokus. Her følger en gjennomgang av viktige hendelser i foreningens liv.
Denne gang vil jeg ta utgangspunkt i førstesideoppslaget i siste nr. av Bistandsaktuelt, hvor den britiske bistandsveteranen Robert Chambers sier følgende: «Den moderne bistandsarbeideren har mistet evnen til å sette seg inn i hverdagen til de mennesker som er bistandens primære målgruppe». Videre sier han at: «… bistandsgivernes sterke fokus på sektorprogrammer og makronivå har virket negativt inn på bistandsarbeidernes holdninger og kunnskapsnivå». (les mer om dette og annet i Bistandsaktuelt )
Når noen gjør en reise, så har han noe å fortelle. For eksempel om hvordan lærere og elever i Walukunyu har hatt tid og overskudd til å plante blomster foran de to skolebygningene. Eller om kvinnene i Kiralamba, som har gitt sin egen organisasjon navnet Tusubira Women¹s Group («Tusubira» betyr håp). Eller om møtet med unge Annet Mukaminini, som er i gang med sitt økonomistudium og sånn sett representerer håpet for det framtidige Uganda. For ikke å snakke om undertegnedes kanskje største opplevelse under reisen: møtet med en nybakt mor og hennes nyfødte (alder: to timer!) barn på fødeavdelingen på helsesenteret i Walukunyu. Og selvsagt om all tiden vi tilbrakte sammen med VaUs «stedlige representant» i Kampala, Cato, nå også med betegnelsen professor Lund.
Tekst: Kari Vetlesen, Foto: Einar Berntsen
Annette er 25 år, vakker, målrettet og sterk. Hun er lærerutdannet og studerer videre til spesialpedagog. Jeg ble kjent med henne gjennom Einar Berntsen, da jeg var i Uganda i mars i år.
Annette inviterte oss (Einar, Randi Størseth og meg) hjem på «litt mat», i slummen i Kireka. Der leier hun et rom hos en familie som består av mor (enke) og 9 barn (fra 15-27 år) , 2 barnebarn + enda en leieboer, med et lite barn! De bor i et solid murhus, bestående av allrom, 2 soverom og garasje. Kjøkkenet er under åpen himmel. Annette bodde i det ene lille soverommet, den andre leieboeren + barnet i garasjen, og resten av familien bebodde de resterende deler av huset! Bebyggelsen rundt består for det meste av leirhytter tett i tett, og over alt dukker det opp nysjerrige og sjenerte unger. Og voksne.
Ryszard Kapuscinski: Ibenholt
Aschehoug 2001
Pris kr. 328,-For den som har tilbrakt noen tid i Afrika, vil Kapuscinskis bok Ibenholt framkalle gjenopplevelsens glede og smerte.
Forfatteren har som journalist i noen titalls år krysset Afrika fra østtil vest, fra nord til sør. Inntrykk fra sine mange og lange opphold i verdensdelen har han her samlet mellom to permer og Uganda er tildelt flere avsnitt.