Jeg har nettopp vært i Lamwo med studentene mine.  Lamwo er et av de mange nye distriktene som er opprettet her i landet, tidligere var det den nordlige delen av Kitgum i Acholiland.  Det ligger langs den sudanesiske grensen, er på litt over 5 500 km² og har omkring 150 000 innbyggere.  Distriktene svarer forvaltningsmessig til norske fylker, ved siste opptelling hadde vi 104 av dem, dersom jeg ikke husker feil.  De blir flere hele tiden for ”tjenestene skal bringes nærmere folket”.  Akkurat det er det bare noen av de troende i NRM som tror på, alle andre vet at det er en måte å etablere nye bein å gnage på for de som har gjort seg fortjent til det.  Hvert nytt distrikt må ha full oppsetning av embeder på diverse nivåer, fra medlemmer av parlamentet via ”fylkesmann” og ”fylkesordfører” ned til sekretærer og kontorbud.  Ettersom distriktene har svært begrensede muligheter til å skaffe seg andre inntekter enn det sentralregjeringen anviser, blir det ofte umulig å yte andre ”tjenester” enn lønn til denne lille hæren, snaut nok det etter enkelte avismeldinger å dømme.

Les videre →

”Måtte du leve i interessante tider” er et fromt kinesisk ønske jeg får rikelig oppfylt. Tidene er såpass interessante at jeg sjelden får tatt meg tid til å skrive om dem, men nå kjenner jeg nesten en forpliktelse til å sende noen ord til ugandavennene om hvordan de seneste begivenhetene har tatt seg ut på relativt nært hold.

Les videre →

Ettersom kongeriket har stortingsvalg mandag 14. september, er vel selvopptattheten nær maksimum så det har antagelig gått nyhetsmediene hus forbi at vi har hatt litt uro i Kampala de siste dagene. Folk er drept og tåregassen har ligget over deler av byen, baganda er sinte.

Buganda skulle feire sin årlige Ungdomsdag denne lørdagen, 12. september, og hadde lagt feiringen til Kayunga, sentret i distriktet av samme navn. Det ligger langs Nilen, på vestsiden opp mot Kyogasjøen, det er et av de mange distriktene som er dannet for å ”bringe tjenestene nærmere folket”. Tidligere var det en del av Mukono og grenser mot vest til Nakasongola.

Les videre →

Tempus fugit…

Vi skriver allerede 3. januar 2009. Ifølge en kommentar i «The Independent» betyr det at vi har begynt på et år som for Ugandas vedkommende blir «et cetera», mer av det samme. Det kan se slik ut, fjoråret begynte med drivstoffkrise fordi uroen i Kenya stoppet tilførslene. Ved dette nyåret er det nesten like ille, uten noen uro hos naboen å skylde på. Rørledningen fra Mombasa til Eldoret er riktignok under reparasjon og veimyndighetene har innskjerpet aksellastrestriksjonene slik at transportørene hevder deres kapasitet er redusert med 25%. Det kan vel hende at tilførslene er litt redusert i forhold til det som var vanlig i gamle dager, men det er mye som tyder på at «noen» ser seg tjent med å skape en kunstig knapphet som kan utnyttes. De store leverandørene har vært mer eller mindre uten bensin et par måneder nå, men det er stadig mulig å finne små tappesteder der tanken kan fylles, men til en pris. På bygda har foretaksomme småentreprenører bensin på tilbud i plastkanner til oppimot 10 000 shilling eller så per liter, det blir drøye 40 kroner det.

Les videre →

En bok.

Jeg har nettopp lest ferdig en bok av Ngugi Wa Thiong«O som alle med interesse for afrikanske forhold burde lese. Ngugi Wa ThiongÕO er kenyaner og har lenge foretrukket å skrive bøkene sine på Gikuyu, men oversetter dem selv til engelsk Både ifølge bokomslaget og etter ganske mange andres mening er han en av Afrikas fremste forfattere og en nestor blant dem.

Les videre →

40.000 jenter…

Lørdag 2. august hadde Saturday Vision en forside som ga meg en søvnløs natt. En undersøkelse finansiert av Verdensbanken hadde vist at år om annet blir omkring 40 000 jenter i de øverste klassene i «folkeskolen», P5 Ð P7, seksuelt misbrukt av lærerne sine. Når vi dessuten vet at drøyt halvparten av de sakene som venter på domstolsbehandling er såkalte Ódefilement casesÓ og det dessuten er sterke indikasjoner på at jentene i videregående skole ikke er særlig trygge heller, kan vi forsiktig plusse på 10 000 til. Totalt 50 000 misbrukte jenter i året, det er nesten 140 om dagen.

Les videre →

Arbeidsliv

Det er arbeiderrepresentanter i nasjonalforsamlingen, men dem hører vi ikke mye til. Lederen for den gruppen er en lege som også er formann for Lægeforeningen, men han er mest opptatt med krangel internt i foreningen. For arbeidere gjør han ikke stort, han kan knapt ses som en representant for en arbeiderbevegelse. Noe slikt har vi ikke, selv om M7 har en fortid som sosialist og tilhenger av Franz Fanons revolusjonære tanker. Men det er lenge siden det…

Les videre →

20 små liv

… gikk tapt i en brann forrige uke. Et av dormitoriene på Budo Junior School tok fyr og tyve av småjentene i åtteårsalderen klarte ikke å komme seg ut. De ble begravet i går, samtidig kom det melding om en ny dormitoriebrann, uten dødsofre denne gangen, men nok en påminnelse om hvor risikabelt det er å sende fra seg barna sine til overfylte skoler som først og fremst er forretningsforetagender.

Les videre →

«Professional Army…»

Generalmajor James Kazini sitter fengslet i Luzira nå; «Generalkrigsretten» dømte ham til tre års fengsel for å ha forårsaket statskassen et tap på 61 millioner skilling. Retten fant det riktignok ikke bevist at han hadde medvirket til å rulleføre fiktive soldater, «spøkelser», som har kostet atskillig mer enn det temmelig beskjedne beløpet han ble dømt for, men han ble altså ansett som såpass frynset at han fortjente tre år i bua. For andre tiltalte fortsetter saken på tredje eller fjerde året mens han overveier anken, han har overhode ikke til hensikt å søke benådning. Samme Kazini var nylig innblandet i en sivil batalje også en lege som er nabo til â»juniorfruenâ» hans fikk seg en omgang, blant annet et slag i skallen med generalens pistol, fordi han angivelig gjemte henne etter at hun var kommet sent hjem. Den saken endte i et utenomrettslig forlik.

Les videre →

22 år…

Det er stas i dag med feiring av NRMs inntog i Kampala og slutten på 5 års borgerkrig. «Alle» ser ut til å være enige om at ugandere flest har en tryggere tilværelse nå enn den gang, ellers spriker oppfatningene. Musevenis «fundamental change» fra talen da han ble tatt i ed som president er blitt til et slagord om «no change», mange synes det er leit.

Les videre →