Vi har vært på et nytt besøk hos Basil i slutten av februar (2007). Han tok godt imot oss og var stolt over å vise at veggene på huset var blitt litt høyere siden sist. Basil, eller Bashir som han selv uttaler det, er muslim. Derfor driver han ikke med griser. Riktignok sa han sist at han skulle begynne med det, men har vel funnet ut at det ikke passet. Han er mer opptatt av det som kan dyrkes enn å ha dyr. Basil har en stor «multiplication garden» med bananer. Det innebærer at han ved siden av sine store banaplanter har mange suckers (rotskudd) som han skal gi ut til andre bønder. Det han har nå er nok til å dekke (?) acre.

I Basils bondegruppe har de det de kaller «memorandum of understanding», som går ut på at de blir enige om hva de skal velge å satse på i en periode for å få det ut for salg. Nå gjaldt det mais i Basils gruppe. Vi så ikke maisen til Basil, for den dyrket han et annet sted. Alle som da dyrker mais, bringer den til et senter hvor det så går videre for salg. En annen gang kan det være bananer de samler seg om.

Basils papaya palmer bar utrolig mye frukt. Vår sjåfør, min venn Godfrey, løp rundt og samlet frø, for han ville også ha sånne papayaer.

Basils kone, Nalukenge, hadde født en datter 12. desember, bare noen dager etter jeg var der sist. Hun hadde fått navnet Namatovu Nasabe. Hun så riktig frisk og sunn ut. De forsikret om at dette var siste barnet. Lubega Sadat, sønnen på 4 år var også hjemme. Han er en utrolig sjarmerende gutt som svinset rundt oss hele tiden og som var oppslukt av Godfreys bil. De andre barna var på skolen. Basil skrev dem ned:

Sensalo Faiswal, gutt 7 år – P1
Nakawa Sumaya, pike 10 år – P5
Nsamba Abdul, gutt 13 år – P5
Nakanwagi Hadija pike 15 år – S2
Nansamba Shamim pike 16 år – S4

Det er bra at han klarer å holde dem alle på skole. Men skuffende var det da vi oppdaget en ung gutt som satt bak hushjørnet og pirket i jorda. Vi spurte hvem han var. Basil fortalte at det var Ismael på 18 år, en sønn han hadde fra et tidligere forhold. Han hadde epilepsi som særlig slo ut ved fullmåne i følge Basil. Han hadde gått på skole til P4, men var nå bare hjemme. Det skuffende var at Basil ikke regnet ham med da han fortalte om og skrev ned alle barna sine.

Det ser ut til at det er mange barn som Ismael i Uganda. Jeg har møtt flere hvor foreldrene sier det er epilepsi. Men når jeg ser barna ser det ut som om det er noe mer og en jeg snakket med lurte på om det er et resultat av det de kaller Cerebral malaria.

Basil og familien setter pris på at vi kommer og er tydelig stolte over å vise frem det de får til og det de er med på.

Anne Carling, mai 2007