«Julen er kommet med solhverv for hjertene mange…»

En symbolfylt salmestrofe som ikke passer så godt her hvor vi ikke har noe solhverv, men 365 jevndøgn. Mangelen på mørketid og «sol som snur» bidrar nok til at julestemningen ikke innfinner seg så lett. Det er smått med kristiansiserte hedningeskikker også, ikke tradisjoner for midtvintersblot med storeting og stordrikking for å sikre godt år. Akkurat det poenget er vel forresten gått tapt for lenge siden der nord også, nå er alt snudd på hodet med eting og drikking til overmål f ø r jul med julekveld og romjul som antiklimaks.

Her omkring gjør en del av de større butikkene sitt beste for å etablere en slags julestemning, hos Shoprite har kassedamene blitt utstyrt med underlige rådyrhorn som opplagt skal bringe tankene hen på «Rudolph the red nosed reindeer». Fra høyttalerne kommer «Silent night, holy night…» og drømmen om en «White Christmas». Nisseluer og hvitkantede røde jakker forekommer også mens «expatriate bazungu» gjør sitt beste for å opparbeide samme julekjøpshysteri de er vant til hjemmefra. De lykkes ikke helt, folk flest har et for avslappet forhold til jula som kjøpefest og oppfatter den først og fremst som en kirkelig høytid.

Mange blir overrasket når jeg forteller dem hvorfor vi feirer julen på den tiden av året vi gjør; at det skulle være noen hedensk bakgrunn fra en fjern europeisk fortid virker utrolig og fremmed. Juledag er Jesu fødselsdag, kort og greit, noen symbolikk knyttet til solhverv og den slags eksotiske fenomener er det umulig å ha noe forhold til. Jul som naturfenomen er en fremmed tanke.

Derimot er det et annet julefenomen som vi kjenner godt igjen fra nordligere breddegrader. Alle skal «hjem til jul». Kampala er akkurat som Oslo en by av innflyttere, de fleste er «egentlig» annetstedsfra og alle som kan, reiser dit, «to the village», når jula kommer. Vi gjorde det i fjor og tilbragte jul og nyttår i Kashenshero på grensen mellom Bushenyi og Rukungiri. I år blir vi hjemme og lager en halvnorsk jul med risgrøt og ribbe, det blir jo på en måte en liten «hjemreise» det og.

Ettersom julaften i år faller sammen med siste søndag i advent, blir det julaftensgudstjeneste i Lukaskirken vår her i Ntinda, ellers er ikke julaften inne i bildet. Hovedsaken er gudstjenesten juledag og da kommer kirken til å være stappfull klokken halvåtte, ni og elleve. Det er som regel fullt på vanlige søndager også, men juledag pleier å være spesiell. Da er kirken pyntet med røde og hvite guirlandere og ballonger. Ballonger er et obligatorisk innslag i enhver festdekorasjon, og ingen lar seg affisere av at det smeller når det går hull på dem av en eller annen grunn. Det kunne for eksempel være fordi sangen og musikken og rytmene setter ballongene så vel som menneskene i sterke egensvingninger…

Så vi har jul, selv om vi ikke har solhverv.

God jul til alle dere der oppe som ser at sola snur!

Cato