Sign or resign!
Både Daily Monitor og New Vision har bilde av en blid og hyggelig nordmann på forsiden i dag med en overskrift over flere spalter om at Museveni har fremtvunget avgangen til sjefen for National Forestry Authority, NFA. Han heter Olav Bjella og har lyktes med å etablere en skogforvaltning som ikke uten videre danser etter sjølens innfall, de er nemlig som regel ulovlige.
Halvparten av det gamle styret og tre av toppembetsmennene trakk seg heller enn å gå med på å inngå en bygslingsavtale med BIDCO, et malayisk selskap, og gi dem tillatelse til å erstatte halvparten av naturskogen i området, bedre kjent som Sse Sse Islands, med oljepalmer. Den skogen er beskyttet som kjerneområde for bevaring av biodiversitet i og ved Victoriasjøen.
I samme beskyttelseskategori ligger Mabiraskogen, den vi kjører gjennom når vi reiser mellom Kampala og Jinja, der har sjølen kommet i skade for å love bort 70 km2, fjerdeparten av skogen, til rydding for å plante sukkerrør isteden. En stor sukkerprodusent i Lugazi hevder at det trengs mer råstoff og den aktuelle delen av Mabiraskogen er det mest hensiktsmessige området å ta i bruk som utvidet sukkerrørplantasje.
Ulykkeligvis for han som har en stadig sterkere oppfatning av seg selv som en opplyst enevoldshersker, eksisterer det en lov om skogforvaltning som ikke er mer enn to-tre år gammel. Den gir sterk beskyttelse til skogområder som nasjonalforsamlingen har gjort vernevedtak for, og det er bare den samme nasjonalforsamlingen som kan oppheve et slikt vedtak etter en grundig og langvarig prosess.
Onde tunger vil ha det til at årsaken til at Parlamentet fikk en forlenget ferie ligger nettopp her. Man ønsket å få en opphevelse av vernevedtaket som en haste- og krisesak mens parlamentsmedlemmene, og Olav Bjella, var på ferie. Problemet var at loven ikke gir noen hjemmel for den typen prosedyre og at både styre og tjenestemenn holdt seg til loven. At styret senere er skiftet ut og at flere toppembetsmenn foruten sjefen har sagt opp, forandrer jo ikke noe på saken. Dersom man fremdeles prøver å oppheve vernet av disse skogområdene som en hasteaffære utenom de lovbestemte prosedyrene, er det nok av miljøvernere som står klar med ²Intentions to sue². Det kunne bli en del interessante rettsaker.
En del direkte dumme uttalelser har falt i sakens anledning også, førsteprisen tas av miljøvernministeren som for det første ikke beklaget at Olav Bjella sa opp, for det andre forklarte at det slett ikke ville bli noe tap av skog i Kalangala, oljepalmene er jo også trær!
Cato