Barna er de mest sårbare av alle. For at de skal leve opp og være i stand til å utvikle sine evner på best mulig måte, er de avhengige av å få nok mat, og riktig mat, helt fra starten. VaU gir et lite bidrag til dette, i det vi har hjulpet til slik at Walukunyu skole har opprettet skolehage, der det dyrkes frukt, søtpoteter og kassava. Vi prøver å få dem til å dyrke mer grønnsaker. Men der er de faktisk ganske konservative. Vi arbeider med saken. Les artikkelen til Karl H. Solberg om Barn og ernæring.
Senere års massive oppslag om verdens klimaendringer og miljøproblemer trekker oppmerksomheten bort fra fattigdom i verden og dens mange uhyggelige sider. Virkeligheten er at 1,2 milliarder mennesker lever under fattigdomsgrensen. Majoriteten av disse lever på landsbygda. Av positive ting er at FN nå setter bygdekvinnene i fokus (les småbrukere). At fattigdom, kvinner på landsbygda og klima/miljøendringer henger sammen, begynner nå å gå opp for de fleste. Kvinner og barn er de som rammes hardest. Millioner av kvinner dør og får livsvarige skader av røyken de inhalerer under matlaging.
Bl.a. med norsk støtte til den internasjonale vaksinealliansen, GAVI, blir millioner av barn vaksinert hvert år mot livstruende barnesykdommer, og det er veldig bra. Men det som skjer med disse barna etterpå synes ikke å være noe tema for våre bistandspolitikere. Poenget er at om lag 2,6 millioner barn dør hvert år pga under- og feilernæring, og dette registreres ikke som dødsårsak. Dessuten, fattigdommens barn, som overlever barnesykdommer etter vaksinasjon, preges av under- og feilernæring. Et stort antall av disse får uopprettelig skade på fysisk helse og utvikling generelt og intellektuell kapasitet. Mangel på nok og næringsrik mat, gjør barna sårbare for infeksjoner og sykdommer, og utvikling av hjernen. Dette registreres ved at barna er for korte i forhold til alderen, og de gjør det dårligere på skolen. Det heter at bl.a. jodmangel i oppveksten kan knyttes til tap av 10 – 15 IQ poeng, og at veksthemmede barn forventes som voksne å tjene 20 % mindre enn gjennomsnittet. Vaksinering er nødvendig, men den kompenserer ikke for under- og feilernæring.
I Uganda er 38 % av barna for korte i forhold til alder, 6 % er for tynne og 16 % undervektige. Daglig gjennomsnittlig inntak av kalorier for voksne personer i Uganda ligger på 86 % av behovet, i følge Verdens Helseorganisasjon. Sannsynligvis er situasjonen for barna enda verre.
Redd Barna har nylig utgitt en publikasjon om dette temaet; A LIFE FREE FROM HUNGER – Tackling child malnutrition. Publikasjonen, som er et prisverdig tiltak, setter søkelyset på problemet og diskuterer grundig hva som må gjøres for å endre på situasjonen. Redd Barna oppfordrer til nasjonal og internasjonal handling, basert på 6 tiltaksområder: 1) Synliggjør underernæringen. 2) Invester i direkte tiltak. 3) Dekk behovet for helsearbeidere. 4) Beskytt familier mot fattigdom. 5) Bruk jordbruket til å bekjempe underernæring. 7) Sterkt politisk lederskap.
For egen del vil jeg tilføye at jordbrukets rolle er sentral i bekjempelse av under- og feilernæring. Det samme gjelder undervisningsinstitusjonene. Men barnedødelighet pga fattigdom (les: under- og feilernæring som ikke registreres som dødsårsak) tas ikke alvorlig nok, hverken i jordbruksplaner og tiltak eller i landets helse- og undervisningsinstitusjoner. Undersøkelser har vist at med en overgang fra tidligere naturalhusholdning til mais som en hovedingrediens i kostholdet, ble barnas ernæringstilstand svakere – selv om det var mat nok for alle i familien. Tidligere ble viltvoksende planter brukt i den daglige diett, som representerte en verdifull kilde for vitaminer og mineraler. Mais er som kjent ernæringsmessig alt for ensidig, til å gi barn en fullverdig kost.
Det er med tilfredshet jeg tenker på at VaU har bidratt til etablering av skolehage i Walukunyu skolen og fått plantet et hundretalls frukttrær der barna kan glede seg over frukt av forskjellige slag, etter hvert som trærne vokser til. Hvis vi i tillegg kunne bidra til en åker med Amaranths og Pigeon peas, og undervisning i ernæring, så burde barna på denne skolen kunne få et godt grunnlag for god helse og fysisk og mental utvikling.
Karl H. Solberg