Hei alle sammen!
Som jeg allerede har meddelt Torstein, har jeg vært «incommunicado» halvannen ukes tid. PCen gikk i dvale forrige torsdag morgen og jeg var ikke i stand til â vekke den opp. Ettersom min venn Lawrence i «servants’ quarter» arbeider i Makereres «Directorate of ITC Services», trodde vi at kollegene hans der skulle kunne finne ut hva som var i veien. Det er en glitrende dyktig jente der som heter Beatrice, men hun måtte gi opp dessverre, sâ jeg måtte ta maskinen til Compaq-verkstedet i byen. Derfra fikk jeg den igjen i gÂr ettermiddag med nytt modem.
At den var ute av huset, viste seg â være en «blessing in disguise» for nâ sist torsdag morgen hadde jeg ubudne gjester her. Med en eller annen platesaks eller lignende klippet de av tyverigitteret foran et av kjøkkenvinduene og laget en Âpning stor nok til sende inn en guttunge eller en annen smÂvokst fyr som trakk slÂene fra kjøkkendøra pâ innsiden. Sâ robbet de huset for TV, PC-skjerm, skriver, den bærbare PCen som jeg akkurat hadde funnet ut var i orden likevel, den lille kortbølgeradioen min og noe annet smÂtteri, inklusive skoene mine unntatt det ene paret jeg hadde pâ soverommet!
Jeg oppdaget det litt før seks om morgenen, etter at jeg var ferdig barbert og dusjet og skulle stelle frokost. I stua var TVen borte, og da jeg kikket etter pâ arbeidsrommet, var det rimelig blÂst der ogsâ og kjøkkendøra sto pâ vidt gap. Deretter gikk mesteparten av formiddagen med for Lawrence og meg til â snakke med politiet og skrive liste over hva som var borte, fâ hit kriminaltekniker til â lete etter fingeravtrykk, han fant en fin liten fot pâ kjøkkenbenken foruten noen vanlige avtrykk. Smeden kom for â reparere tyverisikringen og husverten kom endelig i gang med â gjøre muren uoverstigelig ved hjelp av stÂlspyd og piggtrÂd.
Etter hvert begynte sjefen til Lawrence â ringe og lure pâ hvor det ble av ham og Annet som bor sammen med ham tok over og ble med meg til byen for â handle sko. Det ble en annerledes dag kan man si. Men ingen er skadet og alle friske, PCen er intakt med hele innholdet, sâ godt som alt som var pâ den bærbare er her også. Det kunne altsâ vært mye, mye verre!
Til og med skriver har jeg. I skapet som de ikke brydde seg om å åpne, hadde jeg min gamle Canon BubbleJet, som jeg riktignok mâ mate ett og ett ark i, men den lager utmerkede utskrifter. Nâ venter jeg Fred og YWCA her om en times tid, sâ drar vi opp til Kiralamba, eventuelt ogsâ Walukunyu. Fra den turen kommer vel bÂde Fred og jeg til å sende prosjektgruppen en liten rapport. Ellers stÂr det bra til her, og jeg ser frem til delegasjonsbesøket!
Mvh Cato